Jens Åleine

Det var ei tragisk hending som gav steinen namnet "Jens Åleine".
Det var berre leik. Men leiken enda i ei tragisk drukningsulykke.

Søndag 22. mai 1927 drog tre kameratar frå Valderøya ut i ein færing.

Dei hadde rigga ein hardangerfæring med fulle segl og ville segle rundt øya.

Ombord var 15 år gamle Jens Nordstrand og Bernt Uggedal og 14 år gamle Lars Skjong.

Utover kvelden auka vinden, og båten kantra. I det kalde sjøvatnet fekk Jens krampe og drukna. Lars og Bernt vart sterkt nedkjølte og utmatta, men dei overlevde. Jens vart ikkje funnen.

Steinen frå fjellet

Omtrent på same tid leika nokre gutar oppe på fjellet. Dei dreiv å rulla på ein stor stein og prøvde å få han utfor fjellkanten. Dei greidde det til slutt og steinen endte opp på vegen bak fjellet. Fleire vaksne karar måtte til for å få flytta han bort frå vegen.

Sidan begge hendingane skjedde omtrent samtidig, vart det bestemt at steinen skulle bli eit minnesmerke over Jens, som drukna i sjøen like ved. Steinen vart ståande som eit minne om ulykka – og for at Jens ikkje skulle ligge åleine bak fjellet.

Jens vart funnen til slutt

Ulykka gjorde sterkt inntrykk på folk på Valderøya, og alle som hadde båt deltok i leitinga etter Jens. Mange gjekk også langs fjøra i håp om at han kunne ha drive i land. Det var sterk straum der ulykka skjedde, og etter to dagar var han framleis sakna. Far til Jens, Hans Nordstrand, var på fiske i Nord-Noreg då ulykka hende. Han sende melding heim om at ingen kostnader skulle sparast i arbeidet med å finne sonen, alt skulle prøvast. Frå gamalt av var det kjend at ein hane kunne markere omkomne folk i havet. Som ein siste utveg, lånte dei ein hane frå Kristengarden og drog ut i ein færing med hanen plassert i framskuten. Dei rodde på kryss og tvers i fleire timar utan at noko skjedde. Men så plutseleg skjedde det som alle hadde håpa på, men som dei fleste innerst inne ikkje hadde trudd – hanen gol. Hadde hanen markert for eit funn? Ein dykkar vart henta inn og gjekk ned der hanen hadde gala. Der fann han Jens liggande under ein knaus, berre 50 meter frå land.

Gravferd og minne

Då Jens Nordstrand vart gravlagt, møtte store deler av lokalbefolkninga opp for å følgje

15-åringen til grava. Pastor With og lærar Gidske heldt talar i gravferda.

Skulekameratar og ungdomar Jens vart konfirmert saman med samla seg rundt båra og bar kista til gravplassen. Skulekameratane gav ein sølvkrans som eit siste minne. I dag er sølvkransen festa på gravsteinen. På minnekransen står det: Til Jens Nordstrand, Fraa Lærar og skulekameratar.

Jens Alone
 

It was a tragic event that gave the rock the name "Jens Åleine". 

It began as just a game - but it ended in a fatal drowning accident:
 

On Sunday, May 22, 1927, three friends from Valderøya set out on a small boat. They had rigged a Hardanger rowboat with full sails and planned to sail around the island. On board were 15-year-olds Jens Nordstrand and Bernt Uggedal and 14-year-old Lars Skjong.
As evening approached, the wind grew stronger and the boat capsized. In the cold sea Jens had a convulsion and drowned. Lars and Bernt were severely chilled and exhausted, but they survived. Jens could not be found.

The Rock from the Mountain
 

At about the same time, some boys were playing on the mountain. They were rolling a large rock, trying to push it over the mountain edge. Eventually they succeeded, and the rock landed on the path behind the mountain. Several adults were needed to move it off the path. Because both events happened at roughly the same time, it was decided that the rock would become a memorial to Jens, who had drowned nearby. The rock was left 
in place as a reminder of the accident – and so that Jens would not lie alone behind the mountain.

Jens Was Finally Found.
 

The tragedy deeply affected the people of Valderøya, and everyone who had a boat joined the search for Jens. Many also walked along the shoreline, hoping he might have washed ashore. Strong currents at the site of the accident made the search difficult, and after two days, he was still missing. 
Jens’s father, Hans Nordstrand, was fishing in northern Norway when the accident occurred. He sent word home that no expense should be spared in the effort to find his son. 

There was an old belief that a rooster could help locate those who had perished at sea. As a last resort, they borrowed a rooster and set out in a boat with the rooster placed in the bow. They rowed back and forth for several hours without any result. Then suddenly, what everyone had hoped for, but 
which most people had not believed in their hearts, happened: the rooster crowed.

Had it marked the spot? A diver was brought in and went down where the rooster had 
crowed. He found Jens lying beneath a rock ledge, only 50 meters from shore.

Funeral and Memorial
 

When Jens Nordstrand was buried, large parts of the local community gathered to pay their respects. Pastor 
With and teacher Gidske spoke at the funeral. Jens’s classmates gathered around the bier and carried the 
coffin to the cemetery. They gave a silver wreath as a final tribute. Today, the silver wreath is mounted on Jens 
Nordstrand’s gravestone. It bears the inscription: ' To Jens Nordstrand, from teacher and classmates