Reguleringsplanar

Kva er ein reguleringsplan?

Reguleringsplan inneheld eit juridisk bindende arealplankart med tilhøyrande føresegner for planområdet, som fastset bruk, vern og utforming av areal og fysiske omgivnader.

Reguleringsplan kan utarbeidast som områderegulering, jf. PBL § 12-2, eller detaljregulering, jf. PBL § 12-3.

 

Områdereguleing

  • For område der arealdelen stiller krav om områderegulering, eller der det er trong for meir detaljerte områdevise avklaringar av arealbruken.
  • Utarbeidast av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre mynde og private å utarbeide forslag til områderegulering.
  • Områdereguleringsplanar går til formannskapet før vedtak i kommunestyret.

 

Detaljregulering

  • Private, tiltakshavarar, organisasjonar og andre mynde har rett til å fremme forslag til detaljregulering.
  • Reguleringsplan skal utarbeidast av fagkyndige.
  • Må følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanen sin arealdel og foreliggande områdereguleringar.
  • Detaljreguleringar går gjennom teknisk utval før godkjenning i kommunestyret.
Kor finn eg reguleringsplaner?

Planregister

I planregisteret ligg både vedtatte arealplaner og planer under arbeid. Ved å søke på plannavn eller planid, finn du informasjon om planen. I vedtatte planer finn du blant anna plandokumenta og plankartet.

Kartløysing

Ein kan og finne plandokument og plankart via publikumskartet:

  1. Opne kartet 
  2. Velg ønska kartlag ("Reguleringsplan")
  3. Klikk i planens område på kartet
  4. Klikk "Vis planinformasjon"

Ein kan her også finne planer som er under arbeid (velg da kartlaget "Reguleringsplan forslag").

Korleis bruke kartet

Innsynsportal

For andre dokument, kan ein søke i innsynsportalen.

Korleis ser ein planprosess ut?

Vanleg reguleringsprosess

Planinitiativ og førebels planområde

Seinast samtidig som forspurnad om oppstartsmøte skal forslagstiller sende planinitiativ til kommunen. Kommunen skal også ha tilsendt avgrensing av førebels planområde (i sosi-format).

Les meir om planinitiativ i forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven.

Oppstartsmøte og oppstart av planarbeid

Oppstartsmøte
«Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte» (PBL §12-8). Før møtet skal kommunen ha mottatt planinitiativ og planavgrensing (sosi-fil). Kommunen skriver referat frå møtet og sender til forslagsstiller.

Vedtak om oppstart
I Giske kommune vedtar Teknisk utval oppstart av plansaker før det varslast oppstart av planarbeid. Her vurderer også kommunen om planen utløser krav om planprogram og KU.

Varsling og kunngjering av oppstart
Dersom kommunen tilrår oppstart av planarbeidet, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Forslagsstilleren skal kunngjøre oppstart av planarbeidet i minst ei avis som er alminnelig lest på stedet. Annonsetekst sendast til Giske kommune (merka med saksnr), slik at kommunen kan legge det ut på kommunen si nettside. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mogleg andre rettighetshavere i planområdet, samt naboer til planområdet, skal når dei blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.

Dersom det er krav om planprogram, sendast dette ut på høyring og offentleg ettersyn normalt samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Frist for å gi uttalelse skal vere minst seks uker.

Les meir i forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven og i plan- og bygningslova.

Utarbeiding av planforslag

Forslagsstiller utarbeider planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill som har kome i varslingsperioda. Det er særskilde krav til innhald og kvalitet. Planforslaget skal sendast inn til kommunen sin administrasjon som går gjennom det innsendte materialet og førebur saka for politisk behandling før offentleg ettersyn.

Høyring og offentleg ettersyn

Vedtak om høyring og offentleg ettersyn
No ligg det føre eit konkret forslag til reguleringsplan. Planforslaget behandlast av teknisk utval som enten vedtar å legge forslaget ut til høyring og offentleg ettersyn, eller om det skal endrast eller avvisast.

Høyring og offentleg ettersyn
Planforslaget blir annonsert og gjort tilgjengeleg for alle på Giske kommune sine nettsider. Kommunen varslar alle råka, og det er no moglegheit for å kome med innspel/merknadar til planen. Eventuelle merknadar og innspel sendast til Giske kommune innan merknadsfristen.

Vedtak av plan

Etter høyringsfristen, vurderast inkomne merknader og det gjerast evt justeringar i planforslaget. 

Planen skal deretter vedtakast av teknisk utval før den går til kommunestyret for eigengodkjenning.

Kommunestyret vedtar reguleringsplanar. Gjennom ein vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindande. Den politiske behandlinga av planar kan følgast i innsynsløysinga på Giske kommune sine heimesider. Her finn du den politiske møtekalenderen (teknisk utval, kommunestyret) eller du kan søke i politisk saker.

Juridisk bindande dokument:

  • Plankart
  • Føresegner

 

Når ein plan blir vedtatt, vil dette varslast. Vedtaket kan påklagast. Klagefristen kjem fram i varselet.

Reguleringsplanar i Giske kommune

 

Forenkla planprosess (mindre reguleringsendring)

Ved endring av ein reguleringsplan, der endringane i liten grad vil påverke gjennomføringa av planen, ikkje går utover hovedrammene i planen, og heller ikkje råkar omsynet til viktige natur- og friluftsområder (jf. pbl § 12-14 andre ledd), kan planendringa utførast gjennom ein forenkla planprosess. 

Før det vert gjort slikt vedtak, skal saka foreleggast råka mynde, og eigarar og festere av eigedommer som direkte råkast av vedtaket, og andre råka, skal gjevast høve til å uttale seg. Prosessen og sakshandsaminga er mindre omfattande enn i ein vanleg reguleringsprosess.

 

 

 

Kva koster sakshandsaminga/saksbehandlinga?

Viktige lenker

Ukraina